Tension Releasing Exercises – TRE

UnknownTRETRE-Metoden (Tension Releasing Exercises eller Trauma Releasing Exercises) er basert på behandlingteknikk innenfor Bioenergetisk arbeid og videreutviklet av traumeterapeut David Berceli til en tilgjengelig teknikk man kan lære å gjøre selv.

Metoden formidles gjennom veiledning i individuelle timer eller i grupper/ som kurs av faglig utdannede terapeuter.

TRE benyttes i behandling av spenning i dyp muskulatur. Metoden er basert på kroppens egne mekanismer for avspenning og gjøres gjennom å tilrettelegge for skjelveresponsen i muskulaturen.

Ved ulike typer stressbelastninger i livet mobiliserer kroppen musklene som et verktøy til å beskytte seg. Denne mekanismen kan lett sette seg som et mønster hos oss selv når situasjonen er over. Spenninger i muskulatur kan gi ulike reaksjoner som ryggsmerter, smerter i andre muskler og ledd, søvnløshet, hodepine, uro og angst, begrenset bevegelighet, mage/tarm problematikk og mye annet.

TRE i praksis

Ved opplevd frykt har kroppen ulike forsvarsmekanismer. Den mest avanserte er våre sosiale evner som samtale/forhandling til å unnslippe situasjonen hvis mulig. Kamp/flukt responsen er et viktig respons for å komme unna fare. Hvis ingen av disse mekanismene er aktuelle vil kroppen koble inn immobiliserings-responsen, frys eller kollaps. Denne benyttes ved kombinasjon av frykt og hjelpeløshet. Det er viktig å merke seg at vi ikke selv velger våre forsvarsmekanismer.

Det autonome nervesystemet, ANS, er ansvarlig for forsvarsmekanismene. ANS er det ikke-viljestyrte nervesystemet som i motsetning til den motoriske delen av det perifere nervesystemet, ikke styres av vilje og kontroll. ANS reagerer ut ifra hva som er lagret i hjernestammen i forbindelse med frykt og er basert på alder, tidligere erfaringer, situasjonen i seg selv og dypere instinkter vedrørende fare. Amygdala, en mandelformet struktur i hjernen, er ansvarlig for hva som sorteres som truende og fungerer som alarm-knapp.

Ved opplevd fare produserer kroppen stresshormoner som fører til at blodet går til muskulatur og til hjernen, pupillene utvides slik at virkelighetsbildet blir tydeligere, pulsen øker, blodet pumpes raskere til lunger for oksygenopptak og til muskulatur for å øke funksjonsevnen. Fordøyelsen kobles ut, huden blir blek fordi blodet trengs andre steder og alt i kroppen gjøres istand til flukt/ kamp, «fight/ flight.» Ved overveldelse, der vi ikke kommer oss unna fare, vil kroppen bli stående i en fastlåst fight/flight modus. Energien, de voldsomme kreftene som ble mobilisert for å komme unna fare, forblir i kroppen. Vi blir stående i en beredskapssituasjon der vi fremdeles er i full mobilisering. Som følge av dette vil hjernen motta sensoriske signaler om at vi fremdeles er i fare. Dermed vil igjen pulsen øke, pupillene utvides, pusten gå raskere og så videre. Vi er nå inne i en negativ sirkel, vi er igjen fastlåst.

Psoas-musklene er involvert i frykt-responsen. Psoas er de sterkeste hofteledds-bøyerne og de musklene som trekker overkroppen mot bena eller bena mot overkroppen. Musklene går over to ledd, fra lenderyggen ned til innersiden av lårene, altså fra virvlene og mellomvilvel-skivene fra TH12 – L5 ventralt, gjennom bekkenet og fester på trochanter minor på femur. Vi har to psoasmuskler, en på hver side. Disse arbeider sammen med iliacus, som har utspring på bekkenets ventrale (fremre) side og har samme funksjon, trekke lårene opp mot brystet.

Vi mennesker har god hjelp av skjelettet, som i tillegg til å være stativ for muskulatur for å oppnå bevegelse, også beskytter vesentlige organer mot støt og angrep utenfra. Hodeskallen beskytter hjernen og ribbena beskytter hjerte, lunger og andre organer. Imidlertid har vi enkelte partier som står temmelig ubeskyttet.  I halsen har vi hovedpulsårer til hjernen og i magen/ buken ligger tarmsystemet. Dette er vitale områder kun beskyttet av muskulatur. Vi er derfor heldige som har psoas- musklene som sammen med annen muskulatur har evne til raskt, uten vår kognitive forståelse og vurderinger, å trekke seg sammen for beskyttelse. Den naturlige responsen i oss alle er å trekke oss sammen til en ball for å oppnå best mulig vern mot fare.

Som nevnt kan de ulike kroppslige responsene forbli fastlåst. Dette er en type traumer. Å være konstant på vakt, sove dårlig om natten, ha angst og hjerteklapp er signaler vi vanligvis forbinder med traumatisk stress. Men rene muskel-og skjelett plager som nakke og ryggsmerter kan også være utslag av tilsvarende kroppslige responser.

Metoden TRE er utviklet for å dempe spenninger i dyp muskulatur. Kroppens naturlige respons for å senke spenning er å skjelve, nevrogen tremor. Disse vibrasjonene minsker spenning og fører muskulatur tilbake til sin opprinnelige organiske form og funksjon.

I TRE tar vi i bruk ulike styrke- og strekk-øvelser for å oppnå kontakt og spenning i musklene, bli litt slitne. Dermed begynner muskulaturen å vibrere litt. Denne vibrasjonen følges og slippes til og etterhvert vil vibrasjonene øke og flytte seg til annen muskulatur. Det kan virke som om hele kroppen er tilgjengelig for skjelvingen, som er naturlig, når vi slipper den frem. Gjennom å gjøre TRE jevnlig, vil spenning i dyp muskulatur kunne bli lavere. Sensoriske signaler sendes da fra muskler til hjernen om at det er mindre grunn til å være på vakt. Dermed vil vi kunne oppnå en bedre ro og tilstedeværelse.

I vår vestlige kultur er det vanlig å fortrenge skjelving, forsøke å få den til å forsvinne. Vi har ikke tradisjon for å vise at vi skjelver og mange ser på skjelving som en form for svakhet. Dette gjør at vi hindrer oss selv i å la kroppen benytte dens naturlige responser og som kan bidra til færre plager.

Å skjelve når man fryser er naturlig og velkjent. Å skjelve i etterkant av en skremmende opplevelse burde også være det. Vi kan forhindre en rekke senskader hvis vi tillater oss å følge kroppens behov for heling.

 

Vesentlig med TRE metoden er at den er enkel å lære å gjøre selv. Det å kjenne at man er autonom, selvhjulpen, i en situasjon der kroppslige plager hindrer oss i naturlig livsutfoldelse, kan gi trygghet for mange.

 

Comments are closed.